Tyskland er en av verdens største fotballnasjoner, men før EM på hjemmebane er stemningen påtakelig avmålt. Står den tyske selvfølelsen på spill?
Tekst: Erle Marie Sørheim
Berlin sent i april. Solen har endelig begynt å dukke opp på regelmessig basis, og det har de første tegnene til at det skal arrangeres fotball-EM her i juni og juli også.
Byen er blitt plastret full av fargerike plakater med fotballspillere som har Berlins severdigheter som bakteppe. En spiller bruker kuppelen i Fjernsynstårnet som ball, en keeper gjør en redning med Brandenburger Tor som stand in-mål. «Berlin kickt» heter kampanjen som skal få de ganske blaserte berlinerne i fotballstemning igjen. For ja, stemningen rundt landslaget har ikke vært særlig entusiastisk de siste årene, men er noe i ferd med å skje nå?
Et s-bahn-tog i EM-fargene, som på typisk tysk vis inkluderer omtrent alle farger, kjører forbi. Dagen før ble EM-pokalen vist frem foran nettopp Brandenburger Tor, med tidligere landslagsspiller Sami Khedira som dens høye beskytter.
Så hvordan stiller den gjengse tyske fotballinteresserte person seg til det kommende EM?
Jeg skal møte fotballpodcaster og berliner Marc Schwitzky for en prat om akkurat det. Han er født i 1995 i Vest-Berlin og fikk dermed med seg hele den siste glansperioden til det tyske landslaget – og nedturen etter. Som svoren Hertha Berlin-fan, får vi lett god kontakt, siden denne skribenten også pleier et intenst forhold til den skandalepregede og ofte totalt elendige klubben i Berlin vest. Men jeg er ikke tysk, og tyskernes forhold til alt nasjonalt, er som kjent en 80 år gammel verkebyll.
– Jeg er litt redd for hva som kan skje under EM, sier Schwitzky.
– Tyskland er et mye mer splittet samfunn nå enn i 2006, om det blir et Sommermärchen 2.0, er jeg ikk...