Årets siste utgave av Josimar inneholder følgende tekster:
Topp 50
Lars Sivertsen samlet den kompetente kvartetten Gabriele Marcotti, Raphael Honigstein, Philippe Auclair og James Horncastle for å diskutere, debattere og krangle seg frem til verdens 50 beste spillere i 2015. Dette er femte gang Josimar kårer verdens 50 beste spillere.
For fjerde gang heter vinneren Lionel Messi. Og for første gang er ikke Cristiano Ronaldo blant de to øverste på lista.
Og fortjener egentlig Roma-spiller Alessandro Florenzi en 50.plass på lista?
River Plate
I 2011 skjedde det som aldri kunne skje: River Plate rykket ned fra den argentiske toppdivisjonen. Fortvilte supportere startet en underskriftskampanje der de ønsket å presse klubben til å bytte ut den røde stripen på drakta med en sort stripe, slik at deres legendariske drakt aldri ville bli å finne i den nest-øverste divisjonen. Men fire år senere er klubben tilbake på toppen – etter en snuoperasjon for historiebøkene. Jonas Giæver gir deg historien om River Plate.
Jørn Andersen
Den norske legenden har etter en lang karriere og et langt liv i utlandet kanskje ikke fått den anerkjennelsen han fortjener i Norge. Dette ville Josimar gjøre noe med og sendte Nils Henrik Smith til Salzburg i Østerrike. Les hans rapport om «der norwegische torjägerkanone».
Den danubiske skolen
Og apropos Østerrike. I mellomkrigstidens Europa var østerriksk fotball en dominerende kraft. Wien introduserte verden for en ny, flytende og attraktiv form for fotball som skulle få stor innflytelse for generasjoner av trenere – og bidra til å utvikle moderne taktikk. Les Sasa Ibrulj sin artikkel om «Den nye Wien».
Tony Pulis
Han vil trolig aldri få tilbud fra en av toppklubbene. Men for lag som sliter i nedrykksstriden finnes det knapt en bedre mann å ha med seg i krigen enn West Bromwich-manageren. Som Jonathan Wilson skriver i portrett om jernmannen: «Til og med pressekonferansene tar Pulis stående, som for å understreke at han ikke er kommet for å drive dilldall.»
Big Ben
Som 12-åring var han programmert til verdensherredømme. 16 år senere har Hatem Ben Arfa (28) endelig blitt voksen. Arilas Berg Ould-Saada har skrevet profilartikkelen om trøbbelmakeren som lenge var for talentfull for sitt eget beste, men som nå plutselig kan bli en nøkkelspiller for Frankrike i EM på hjemmebane til sommeren.
