VM i Qatar er historie, men hvilket ettermæle fortjener tidenes mest kontroversielle verdensmesterskap?
Tekst: Redaksjonen
Josimar er helt avhengig av våre abonnenter for å fortelle historiene fra fotballen som betyr noe. Bli årsabonnent i dag og sikre deg comebackutgaven!
Hva kommer vi til å fortelle barn og barnebarn: Vil vi utbrodere om Messis bragder og gjøre som Gianni Infantino og kalle det «tidenes beste» – eller skal vi fortelle dem sannheten om fremmedarbeiderne og om hvordan Qatar forledet nesten en hel verden til å fremsnakke arbeidsreformer som i virkeligheten knapt har funnet sted?
Qatars nyttige idioter fant man absolutt overalt: I media, politikk og næringsliv, akademia, og kanskje aller mest foruroligende, blant internasjonale fagforeninger. Folk som hadde som jobb å beskytte arbeidere ble i stedet talspersoner for Sharia-regimet som har tradisjon for å behandle gjestearbeidere som dyr eller maskiner. Det grelleste eksemplet var ITUC (International Trade Union Confederation), verdens største internasjonale fagforening. Lenge var de Qatars argeste kritiker, før de på bemerkelsesverdig vis tok en U-sving og ble en av landets viktigste PR-agenter. Hvordan var det mulig? Vel, penger kan kjøpe så mangt, også fagforeningsledere. I mars fikk generalsekretæren ITUC, Luca Visentini, sparken etter at det hadde blitt kjent at han hadde mottatt cirka 500 000 kroner for å snakke varmt om Qatars «reformer». Også en rekke ledende EU-politikere er under etterforskning for å ha mottatt penger fra Qatar for å tale «reformenes» sak.
Bli årsabonnent i dag og sikre deg comebackutgaven
Vi er nettopp tilbake etter nok en tur til Qatar. Som vanlig brukte vi nesten all vår tid i arbeidsleire for å høre fremmedarbeidernes historier. Og det er fristende å fastslå at Kafala-systemet er tilbake for fullt. Under våre ni dager i Qatar i mai fant vi ut at lønnstyveri er svært utbredt. Å få et Non-Objection Certificate (NOC) er så og si umulig. Et NOC er i teorien, og juridisk, ikke nødvendig for at en arbeider skal kunne skifte arbeidsgiver. Men dette er bare i teorien, i praksis er det nærmest komplett umulig å skifte arbeidsgiver uten et NOC. Mange arbeidere fortalte oss at passene deres er konfiskert av arbeidsgiveren. Vi møtte også flere arbeidere som tjente under den lovregulerte minimumslønna på 1000 rijaler (3000 kroner) i måneden.
Ifølge en Amnesty-rapport fra august 2021, hadde 15 000 arbeidere dødd i Qatar i perioden fra landet ble tildelt VM i 2010 til 2019. 15 000 mennesker som hadde reist dit for å forsørge sultne familier i hjemlandet. Mange av disse jobbet på prosjekter som var helt avgjørende for at Qatar skulle være i stand til å være vertskap for et verdensmesterskap.
Hvor mange menneskeliv kan en idrettsarrangør ha på samvittigheten før verden sier at nok er nok? For 15 000 døde mennesker var tydeligvis ikke nok. Å se verdens fineste fotballfest utspille seg i et land som tar så lett på fattige menneskers liv, er noe av det mest makabre vi har vært vitne til. I fotballsammenheng har Josef Stalins utsagn om at «en persons død er en tragedie – en million drepte er bare statistikk» aldri vært sannere.
Verdensmesterskapet i Qatar må stå som en evig skamplett for alle som lot det skje, og for alle som bidro til at det skjedde.
Bli årsabonnent i dag og få sommerens beste fotball-lektyre! Stikkord er: Qatar, 64 sider om sommerens VM i Australia/New Zealand, Saudi-Arabia, Peps disipler, Bodø/Glimt og mye mer!
