Kaptein Alain Giresse leder Bordeaux ut på banen, tett fulgt av Dragan Pantelić.

Julekalender #21 Da Alain Giresse sto i mål uten hansker

Hvem er den korteste keeperen i fotballens historie? Kan svaret være Alain Giresse (163 centimeter)? Den lille midtbanemaestroen ble plassert i mål i siste serierunde i sesongen 1981/82.

Tekst Michael Yokhin Oversatt av Håvard Melnæs

Gi bort Josimar i julegave! Her kan du gi bort årets lissepasning til en fotballvenn. Ett års abonnement (8 utgaver inkl. VM- og Premier League-bibel) for 699,- I tillegg får man med siste utgave i 2017 gratis som man kan legge under juletreet. Bestill her!

Historien startet sommeren 1981 da Bordeaux hentet den eksentriske, jugoslaviske målvakten Dragan Pantelić. Han er kanskje ikke et kjent navn for dagens fotballfans, men for 35 år siden var han en glimrende målvakt og Radnički Niš-supporterne ga ham kallenavnet den jugoslaviske Lev Jashin. Han var en levende vegg på streken, og driblet gjerne motspillere utenfor egen 16-meter, lenge før Rene Higuita ble kjent for det samme. Dragan Pantelić kunne befinne seg langt utenfor eget straffefelt, noen ganger helt opp mot midtbanestreken, og startet mange av lagets angrep. Pantelić hadde suveren ballkontroll, som ungdomsspiller spilte han spiss, og var Radnički Niš faste straffeskytter. 22 mål fra 11-meteren ble fasiten på litt over 400 kamper for klubben. Han scoret også to ganger på straffe for det jugoslaviske landslaget, inkludert et helt avgjørende mål i VM-kvalifiseringskampen mot Hellas i 1981.

I tillegg til å være en fantastisk målvakt, var han karismatisk og underholdende. Han ville trolig blitt en stor stjerne internasjonalt, men i datidens Jugoslavia kunne ingen fotballspillere spille utenlands før de hadde fylt 28 år. Hamburg SV og Nottingham Forest vil gjerne signere Pantelić, i stedet valgte han å gå til Bordeaux som hadde et strålende lag med Alain Giresse og Jean Tigana på midtbanen, og Bernard Lacombe på topp. Den unge treneren Aime Jacquet, som senere skulle ta Frankrike til VM-gull på hjemmebane i 1998, siktet mot serietriumf. Bordeaux hadde ikke vunnet tittelen siden 1950, og følte dette var deres store sjanse til å gjenta bragden.

Innen rekkevidde
Pantelić ble umiddelbart en av lagets nøkkelspillere og en publikumsfavoritt takket være feberredninger og uortodoks spillestil. Han scoret også tre ganger på straffespark. Hans personlighet tiltrakk mye oppmerksomhet og datidens mest kjente fotballkommentator, Thierry Roland, laget et eget program om den jugoslaviske keeperhelten. Roland kom til Bordeaux sitt treningsfelt og bestemte seg for å stå i mål for å prøve og redde en straffe fra Pantelić. Dette viste seg å være en tabbe; fotballkommentatoren brakk hånda under forsøket. Denne bisarre hendelsen bare økte Pantelić sin stjernestatus.

Med bare fire kamper igjen av sesongen, var seriegullet innen rekkevidde. Lacombe scoret på bestilling og Giresse var majestetisk på midtbanen og bidro også med 14 mål. Bordeaux lå ett poeng bak Monaco, med Saint-Étienne ett poeng bak dem igjen. Aime Jacquets mannskap hadde det letteste kampprogrammet og på papiret skulle hjemmekampen mot bunnlaget Lens gi to nye poeng. Men det var da alt gikk galt.

Pantelić husker dagen godt.

– Det var en helt avgjørende kamp for oss. Vi spilte på hjemmebane og hadde et mye bedre lag enn våre motstandere. Vi skapte en drøss med sjanser, men ballen ville ikke i mål, samtidig som dommeren var mot oss. Vi skulle hatt to klare straffespark og fikk feilaktig et mål annullert. Det toppet seg da dommeren godkjente et mål Lens scoret fra offsideposisjon etter 83 minutter. Først trodde jeg vi skulle klare å snu det, men tiden forsvant og da dommeren blåste av kampen, hadde vi tapt 1-0.

Da startet bråket.

– Vi var på vei inn i spillertunnelen, husker Pantelić.

– Det var en gammel stadion, med tribuner helt inn mot gressmatta, og supporterne var sinte. Det ble kastet flasker og bokser. Og akkurat da skubbet en politimann ufrivillig til den ene linjemannen. Det var det jeg ble fortalt, jeg så det ikke selv. Linjemannen snudde seg og jeg var den spilleren som sto nærmest, og da slo han meg i hodet med linjeflagget. Jeg forsøkte å forsvare meg, jeg kunne ikke bare stå med armene i kors, sier Pantelić til Josimar.

Rabalderet eskalerte og skjellsordene haglet. Det franske fotballforbundet besluttet å etterforske hendelsen og noen uker senere ble både Pantelić og linjemannen tiltalt for «uakseptabel adferd». Linjemannen ble utestengt på livstid, mens Pantelić fikk ett års utestengelse. Bordeaux reagerte med sjokk på avgjørelsen.

– Det ble bevist at jeg ikke startet håndgemenget. Jeg slo aldri, jeg bare forsvarte meg. Straffen var altfor hard og mange advokater tok kontakt og ville at vi skulle saksøke fotballforbundet. Men jeg valgte å la være, sier Pantelić.

En herre med bart
I mellomtiden hadde Bordeaux sitt tittelhåp forsvunnet. De tapte også de to påfølgende kampene, mot henholdsvis Brest og Auxerre, selv med Pantelić i buret. Dommen på ett års utestengelse falt dagen før siste serierunde, en meningsløs bortekamp mot Nantes. Det var hovedårsaken til at president Claude Bez, mest kjent for sin makeløse bart, følte han kunne iverksette en uvanlig protest uten at det fikk særlige konsekvenser for klubben.

Dagen før kampen mot Nantes, kom Bez inn i garderoben og proklamerte:

«I morgen reiser vi til Nantes uten keeper. Dere har 20 sekunder på å tenke over det.»

Klubbpresidenten forsvant ut av rommet, men returnerte øyeblikkelig og sa:

«Jeg ser at alle er enige.»

Deretter pekte han på Giresse og sa: «Du er vår kaptein, i morgen er du også vår keeper.»

Spillerne i garderoben ble målløse. Giresse var den minste spilleren på laget og raget 163 centimeter over gressmatta. Han var den som egnet seg minst til å stå mellom stengene, og det var opplagt for alle at dette var et sinnsykt forslag. Claude Bez så på spillerne og lo:

«Ta det med ro, dere skal få bonusen deres uansett hva som skjer.»

Da journalistene fikk presentert spillertroppen mot Nantes, og så at den manglet keepere, skjønte de lite. Trener Aime Jacquet ville ikke gi noen kommentarer, men Claude Bez snakket til alle som ville høre på ham.

«Dette er vår måte å vise solidaritet med Dragan Pantelić, som har blitt offer for skammelig behandling. Vi har besluttet å spille uten keeper, en utespiller vil ta den rollen – og det vil bli Alain Giresse. Vi har dog ingen å planer om å tape og slippe inn 30 mål. Vi skal prøve å vinne», sa presidenten.

Giresse startet i buret, iført hans sedvanlige drakt nummer 10, uten hansker. Snart befant han seg i sin vante midtbaneposisjon og sto kun mellom stengene ved cornere og frispark. Ikke alle Bordeaux-spillerne likte klubbpresidentens beslutning. De var redde at en svak kamp kunne føre til at landslagssjef Michel Hidalgo ville utelate dem fra VM-troppen som snart skulles tas ut. Men de hadde ikke noe alternativ. Bez var sjefen.

– Denne protesten kom som en overraskelse på alle, sier Alain Giresse til Josimar.

– Vi prøvde å si at det var umulig å spille uten keeper, men presidenten sto på sitt, så vi bestemte oss for å ta det med humor. Jeg fikk beskjed om å spille som vanlig (på midtbanen), men å stå i mål når det krevdes. I garderoben før kamp varmet jeg opp som en keeper, og alle på laget lo. Det skjedde en del under kampen som man vanligvis ikke ser på en fotballbane. På et tidspunkt tok jeg ballen med hendene innenfor 16-meteren, men tenkte at nå blir det blåst straffe for hands, og slapp den igjen med en gang. Jeg hadde glemt at jeg også var keeper, sier Giresse og ler.

Ikke helt overraskende, så hadde Nantes-spillerne lite til overs for protesten til Bordeaux.

– De følte at vi gjorde narr av dem, sier Giresse.

Men Nantes fikk tidlig kontroll og ledet 2-0 allerede etter fire minutter. Giresse tok ballen med hendene første gang etter 14 spilte minutter. Han fortsatte å være midtbanegeneral og keeper ut omgangen, og da lagene gikk til pause var stillingen 4-0 til hjemmelaget.

De kunne ledet mye mer, men Nantes-spissene løp stadig i offside. Instinktivt regnet de med at det sto en keeper i Bordeaux-målet, men der var det jo ingen, så linjemannen hevet stadig sitt flagg. Dette var hovedgrunnen til at det neste målet i kampen ikke ble scoret før etter 58 minutter.

På dette tidspunktet bestemte Aime Jacquet seg for å bytte ut Giresse. Marius Trésor, den briljante og stilige midtstopperen, fikk beskjed om å overta som «keeper uten hansker». Han sto i mål ved cornere, men spilte ellers midtstopper som vanlig. Til slutt vant hjemmelaget 6-0.

Fulle tribuner
– Metz tapte 9-2 mot St Etienne den samme runden, og de hadde en ordentlig keeper i mål, sier Giresse og ler igjen.

Utrolig nok stakk Metz avgårde med de største overskriftene i avisene, og Bordeaux sin protest fikk ikke den oppmerksomheten Claude Bez hadde sett for seg.

Dragan Pantelić var ikke tilstede da laget spilte uten keeper.

– Jeg befant meg i Bordeaux fordi jeg måtte sy fire eller fem sting etter at linjemannen hadde slått meg i hodet med flagget. Jeg fikk først vite om denne protesten etter kampen, det var ikke sånn at Claude Bez konsulterte meg. Giresse ble trolig valgt fordi han likte å drible – akkurat som meg, sier Pantelić.

Det franske fotballforbundet forkastet anken til Bordeaux og Pantelić gikk dermed glipp av hele 82/83-sesongen. Men før det fikk han med seg VM i Spania sommeren 1982. Han reddet til og med Juanitos straffespark mot vertsnasjonen, men dommeren mente straffen skulle tas på nytt, og på sitt andre forsøk scoret Real Madrid-spissen. Det kunne virke som Pantelić hadde hele verden mot seg, og Jugoslavia hadde uflaks som ikke gikk videre fra gruppespillet. Giresse og Frankrike hadde heller ikke marginene på sin side. Frankrike tapte mot Vest-Tyskland i semifinalen etter en av de mest dramatiske VM-kampene noen sinne, som blant annet inkluderte Harald Schumachers overfall på Patrick Battiston.

Dragan Pantelić tilbragte året han var suspendert fra fotballen – som håndballspiller.

– Jeg dro hjem til Niš og spilte håndball, først og fremst for å holde meg i form. Železničar Niš spilte på denne tiden i førstedivisjon og den jugoslaviske ligaen var en av de beste i Europa. De hadde til og med vunnet Europacupen året før. Treneren Zoran Živković spurte om jeg kunne bli med, for selv om de hadde et glimrende lag var det få tilskuere på hjemmekampene. Jeg hadde spilt håndball i ungdomsårene og takket ja. Og planen fungerte. Da jeg debuterte var stadion stappfull, det var til og med tusenvis av mennesker som ikke fikk plass på tribunene.

Da suspensjonen var over i mai 1983, fikk Pantelić spille de siste fire kampene for Bordeaux den sesongen. Men da han fant ut at han trolig ikke ville bli førstekeeper den kommende sesongen, og dro tilbake til Jugoslavia.

Anført av Giresse og Tigana ble Bordeaux franske seriemestere de to påfølgende sesongene. Etter det, var det få som husket de utrolige hendelsene bare et par år tidligere. Men for de som var involvert, vil de aldri glemme det som skjedde for 35 år siden. u

En spesiell takk til den serbiske journalisten
Dejan Stanković som bidro med intervjuet
av Dragan Pantelić.

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.