Det siste Christian Atsu gjorde på fotballbanen var å score syv minutter på overtid. Målet sørget for at Hatayspor unngikk nedrykk. Så rammet jordskjelvet.
Tekst og foto: James Montague
Oversatt av ChatGPT, bearbeidet av Lars Johnsen
Antakya, Hatay-provinsen, Tyrkia, 5. februar 2023
Da klokken nærmet seg 18:00, langt på overtid, så ikke Volkan Demirel fornøyd ut verken med laget sitt, benken, eller vannflasken han rasende kastet i bakken. Hatayspor-treneren gikk hvileløst langs sidelinjen på Yeni Hatay Stadyumu da kampen mot Kasımpaşa nærmet seg slutten. Han visste at 0-0 ikke var godt nok. Hatayspor, et lag fra den sørøstlige byen Antakya, i Hatay-provinsen nær den syriske grensen, kjempet mot nedrykk. Grunnen til at Volkan hadde blitt hentet inn som trener sju kamper inn i sesongen, etter at Hatayspor hadde tapt fem av de første seks kampene, var å redde laget fra degradering.
Som 41-åring var Volkan ung for jobben, men det føltes som om han hadde vært en sentral skikkelse i tyrkisk fotball bestandig. Mesteparten av karrieren hadde han vært målvakt for Fenerbahçe og det tyrkiske landslaget, kjent for sine teatralske opptredener og for å tirre lagets bitre rival Galatasaray. Han virket alltid å være på vinnerlaget når de spilte mot Galatasaray. Gala-fansen foraktet ham like mye som Fenerbahçe elsket ham. Han var både en helt og en skurk i tyrkisk fotballs intenst polariserte og konspiratoriske fotballkultur. Det er ingen overdrivelse å si at han er en av de mest kjente personene i Tyrkia. En slags tyrkisk versjon av David Beckham; en nesten komisk kjekk fyr som levde livet sitt i tabloidpressen og sosiale medier som om han var en film- eller popstjerne.