Tite: Møt Brasils landslagssjef

På klubbnivå har Tite har vunnet alt som er å vinne. Nå er han i gang med den aller største utfordringen: Å ta det brasilianske landslaget tilbake til gamle høyder.

Tekst Marius Lien

 

I juni 2001 møttes Grêmio og Corinthians i finalen i den brasilianske cupen. Corinthians var i god form. I 1999 vant de ligaen, året etter VM for klubblag. Men i denne kampen hadde de ingen sjanse. Grêmio feide dem av banen. På vinnerlagets benk satt en 40 år gammel trener og smilte: Adenor Leonardo Bacchi, bedre kjent som Tite. Grêmio var det første topplaget han noen gang trente, og han kunne løfte pokalen bare fem måneder etter at han tok over.

Året før hadde han ledet det lille laget Caixas til seier i delstatsmesterskapet i Rio Grande do Sul, etter å ha slått samme Grêmio (med Ronaldinho på laget) i finalen. Det var i Caixas han tilbrakte mesteparten av karrieren som spiller. Den foregikk stort sett i andre og tredje divisjon, bortsett fra i noen få snes kamper for Portuguesa i toppserien midt på 1980-tallet. Men etter trenerkarrierene til José Mourinho og André Villas-Boas, er det ikke lenger noen som mener at en fortid som toppspiller er essensielt for å gjøre det bra som manager. Tite er nok et bevis for dette.

Fotballforskeren
Etter finalen mot Corinthians skrev den høyt respekterte Tostão – lege og gullvinner med landslaget i VM 1970 – i sin faste spalte i avisa Folha do São Paulo at Tite burde skyves inn i landslagets trenerstab. Så snart som mulig. Tostão mente å se en klar påvirkning fra samtidens argentinske landslag i Grêmios spill: En 3-4-3-formasjon, skyhøyt press, ekstremt tempo. Det var Marcelo Bielsa som trente Argentina på denne tiden. Senere skulle han bli en av verdens mest innflytelsesrike fotballtenkerne på 2000-tallet.

I Brasil er det ingen selvfølge å hente inspirasjon fra argentinsk fotball. Det finnes til enhver tid sterke konservative krefter i sambalandet, som mener alle løsninger og ideer til fornyelse er å finne innenfor Brasils grenser, og bare der. Tite har alltid operert på annet vis. Han har vært åpen for nye trender, og har aktivt oppsøkt ulike lag og trenere i Latin-Amerika og Europa, for å skaffe seg så bredt kunnskapsgrunnlag som mulig.

Det skulle gå 15 år fra cupfinaleseieren til Tite ble landslagssjef. I mellomtiden vant Brasil ett VM-gull (2002) med Luiz Felipe Scolari på trenerbenken. Scolari sluttet etter gullet, og ble først etterfulgt av Carlos Alberto Parreira, senere Dunga og Mano Menezes. Tre konservative trenere, og ingen av dem hadde suksess på landslaget, til tross for at dette var perioder der superstjerner som Kaká og Ronaldinho var på toppen av sine karrierer.

Så fikk Scolari jobben tilbake – og tapte 1-7 for Tyskland i VM 2014. På dette tidspunktet var alle enige om at brasiliansk fotball trengte ny kurs. For å stake ut denne nye kursen ansatte de Dunga. Mannen som allerede hadde mislykkes i VM i 2010, som er kjent for å være sta, egenrådig og konservativ, og som på 1990-tallet var kjent som selve personifiseringen av det brasilianerne kaller «futebol dos resultados». En defensiv spillestil der hovedpoenget er å ødelegge motstanderens angrep.

Cowboyfotball
Både Dunga, Mano Menezes og Luiz Felipe Scolari kommer fra Rio Grande do Sul, Brasils sørligste delstat. Et område med mange tyske innvandrere og sterk påvirkning fra Tyskland. I tillegg assosieres delstaten med en bondekultur som også finnes i Argentina og Uruguay. Beboerne kalles gaúchos, på godt norsk: cowboyer. Ordet har flere betydninger, og henviser blant annet til en egen sørbrasiliansk, nordargentinsk kultur. I fotballsammenheng er Rio Grande do Sul kjent for å fostre defensive lag og trenere. Men det finnes unntak.

«I fotballen tror jeg ikke på gaúchoskolen, jeg tror på den brasilianske skolen. Det er distinkte forskjeller. En av dem fokuserer på ballbesittelse og trekantspill, den andre på fysisk kontakt og lange baller. Jeg følger den første, i tradisjonen etter Telê Santana», sa Tite en gang, i et intervju med Veja.

Santana trente Brasils landslag på 1980-tallet, da spillere som Zico og Sócrates dominerte, og gjorde laget populært over hele verden på grunn av den offensive stilen. Santana vant ingenting som landslagstrener. Men som klubbtrener vant han alt. Det samme har Tite gjort, og klubben hans er Corinthians, en av landets aller største.

Verdensmester for klubblag
I Brasil er presset på trenerne ekstremt. Det er ikke uvanlig at Serie A-klubber rekker å sparke tre trenere i løpet av en sesong. Både fans og klubbstyrer er usunt utålmodige. Det er dermed umulig for managerne å få etablert et ordentlig lag og en egen spillestil. Det har ikke blitt lettere de siste årene, nå som pengesekker fra både Europa, Midtøsten og Kina gjør at ungguttene forsvinner ut av landet i rekordhøy hastighet.

Corinthians er kjent for å ha den kanskje aller mest kravstore fansen. Med jevne mellomrom invaderer fansen treningsfeltet, hvor de kan finne på å gå til fysisk angrep på spillere som ikke bidrar tilfredsstillende. En rekke framstående politikere heier på Corinthians, og de går ikke av veien for å blande seg inn i laguttak og klubbdrift. Tidligere president Lula var en av dem, og da Corinthians fikk en helt ny stadion før VM i 2014, var det etter tvilsomme politiske manøvre av Lula. I år skal det for eksempel åpnes en egen kirkegård for Corinthians-supportere, med plass til 70 000 Corinthians-elskende lik. Prest, alter og relikvier skal alle være dekket av klubbfargene.

Tite har trent Corinthians i tre perioder: 2004-05, 2010-13 og 2015-2016. Dette er en bragd i seg selv, nesten ingen klubbmanagere i Brasil får sitte så lenge. De to siste oppholdene kunne dessuten vært slått sammen til en. Tite ønsket selv å ta et par års pause etter 2013-sesongen. Med Corinthians har han vunnet Copa Libertadores og VM for klubblag, samt to seriegull og ett delstatsmesterskap i São Paulo.

Ydmyk
Når vi skriver høsten 2016 har Tite blitt 55 år. Nylig uttalte han at han fortsatt ikke er i nærheten av å være utlært som trener. Han er fortsatt i den formative perioden. Uttalelsen illustrerer Tites ydmyke holdning. I 2014, da han hadde sitt selvpålagte sabbatsår fra Corinthians, tilbrakte han mye tid i Europa. Foruten å se verdens beste lag i aksjon, hospiterte han på treningsfeltene til Arsenal og Real Madrid. Med årene har han blitt mer pragmatisk anlagt enn idolet Telê Santana noen gang var. Han har uttalt at Carlo Ancelotti er et annet forbilde – «han er en krysning mellom Pep Guardiola og José Mourinho, med aggressivitet og kreativitet i angrep og sterke markeringer i forsvar». Corinthians har i den brasilianske ligaen vist at de kan være gjerrige, samtidig har de tidvis spilt spektakulær angrepsfotball.

Hans kanskje største styrke er å bygge lag med solid ryggrad hele veien. Ingen spillere er selvskrevne, og alle reservene forventes å fylle skoene til den de tar plassen til i elleveren. Tite snakker alltid ned sin egen betydning, men legger samtidig aldri skylda på spillerne om det går galt, noe mange mente forgjengeren Dunga gjorde: Keeper Jefferson og midtstopper Thiago Silva ble i tur og orden ekskludert fra landslaget etter tap. Ingen av dem hadde gjort virkelige tabber, men et par valg hadde vært diskutable, og dermed signaliserte Dunga hvor skylden lå ved å sette dem på sidelinjen.

Tite fikk jobben i juni, og på dette tidspunktet lå Brasil på det pressen kalte en «ydmykende» sjetteplass i VM-kvalifiseringen. I august skulle de første kampene finne sted, og etter å ha presentert den første troppen begynte Tite med en gang å bruke det telefoniske hjelpemiddelet WhatsApp for å massere inn den nye taktikken. Som forventet brukte han et 4-1-4-1-system – ikke lenger den hyperoffensive Bielsa-formasjonen – som Corinthians hadde spilt de siste årene.

Marcelo og Dani Alves fikk hver sin backplass – begge var blant de største skyteskivene etter 2014-VM og 1–7. Marcelo var ute i kulden helt til Tite hentet han inn igjen. Det samme var Paulinho, tidligere Tite-elev i Corinthains og enda en megasyndebukk i 2014. I likhet med Marcelo var Paulinho i startelleveren i begge kampene. Først i den defensive midtbanerollen, deretter i en av de offensive rollene. Neymar ble plassert ute på venstre kant. Gabriel Jesus, Palmeiras-spilleren som er underveis til Manchester City, var spydspiss. Det fungerte makeløst. Brasil vant 3-0 og 2-1, og hoppet fra sjette- til andreplass på tabellen. «Tite har litt av den taktiske europeiske stilen, men gjør det på brasiliansk manér», uttalte Marcelo etter kampen.

Mens dette bladet går i trykken, venter Bolivia hjemme og Venezuela borte, på papiret overkommelige motstandere. I november møter Tite Argentina for første gang.

Da FBIs agenter raidet hotellene i Zürich under FIFA-kongressen i fjor, og dro i gang de store korrupsjonsetterforskerne, satte den brasilianske fotballpresidenten Marco Polo Del Nero seg i en taxi og dro til flyplassen. Han fløy hjem – en manøver mange anså som en ren flukt. Del Nero ble offisielt anklaget i FIFA-gate i desember 2015, mens forgjengeren José Maria Marin er arrestert. Både Dunga og Scolari ble regnet for å være i fotballpolitisk kompaniskap med Marin og Del Nero. Tite var på sin side en av 130 spillere og trenere som ved utgangen av 2015 signerte en erklæring som krevde Del Neros avgang.

Prosjektet ble ledet av frittalende fotballfolk som Alex de Souza (tidligere Fenerbahçe, Cruzeiro, Palmeiras) og Sócrates’ bror Raí (tidligere São Paulo og PSG). På pressekonferansen der Tite ble lansert som ny landslagstrener, fikk han spørsmål om underskriftskampanjen. Del Nero satt rett ved siden av ham. «Jeg har de samme meningene om demokrati, modernisering og transparens, og det gjelder ikke bare i fotball, men i livet generelt. Arbeidet mitt andre steder beviser dette,» sa Tite, og understreket at han var uavhengig fra CBF-ledelsen i sitt arbeid som landslagssjef.

Tites verbale stil er, sammenlignet med de fleste trenere, rolig og nedtonet. Dette er noe spillerne hans alltid har satt pris på. Men av og til renner det over, som under semifinalen i delstatsmesterskapet i São Paulo i 2011, mellom Corinthians og Palmeiras. Palmeiras’ trener var Luiz Felipe Scolari. Før kampen uttalte Scolari at han egentlig godt kunne tenke seg å tape kampen, siden stakkars Tite var under press fra Corinthians ledelse, etter å ha blitt slått ut av kvalifiseringen til Copa Libertadores samme år, og det ville jo vært trist om han mistet jobben. Under kampen fortsatte Scolari å snakke, ved hver minste anledning, til alle som befant seg i nærheten av benken, ikke minst til dommerne. Til slutt eksploderte Tite, som snudde seg mot Palmeiras-benken og ropte: «Você está falando muito!» På norsk: «Du prater mye!» Han fortsatte, mens han gikk mot Scolari og lagde babbel-gestikulering med hendene: «FAAALA MUUUIIITO! FALA MUITO! FALA MUITO! FALA MUITO!» Tites utbrudd er siden blitt bejublet av omtrent alle andre enn Palmeiras-fansen, og kan lastes ned på mp3 for den som vil ha ropene som ringelyd på telefonen. Corinthians vant 6-5 på straffekonk i den aktuelle kampen, og etter kampen understreket Tite at han kun ville si én ting om hendelsen: «Felipãos liv fortsetter, og Tites liv fortsetter». Ferdig med saken.

Corinthians vant VM for klubblag samme år, mens Scolaris Palmeiras rykket ned i andre divisjon året etter. Da CBF skulle ansette ny landslagstrener på slutten av 2012, valgte de Scolari. Ingen skjønte logikken. Ansettelsen av Dunga som friskt pust etter katastrofen i 2014 virket enda mer absurd. Å gi jobben til Tite henger mer på greip. Han fikk en «flying start», men den virkelige testen kommer i Russland om to år – hvis Brasil klarer å kvalifisere seg.

Kilder: Folha do São Paulo, Lance, UOL, The Guardian, Sambafoot, Wikipedia, Globo, Veja, www.torcedores.com.