Tekst Frode da Costa-Lia
Josimar møtte Geir Jordet og så på store mengder av fotballopptak sammen med ham. Jordet er forsker ved Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøyskole, assisterende professor i idrettspsykologi ved Universitet i Groningen, Nederland og skrev en doktoravhandling om persepsjon hos fotballspillere med tittelen “Perceptual expertise in dynamic and complex competitive team contexts: An investigation of elite football midfield players”. Altså en av Europas definitive autoriteter på temaet.
Hva er egentlig persepsjon?
– Det er det du oppfatter av hensiktsmessig informasjon. Det er måten du holder kontakt med omgivelsene på.
Hva er utfordringene til en midtbanespiller i forhold til persepsjon?
– Midtbanespillerens rolle er en rolle hvor ting skjer i 360 grader, ofte i høyt tempo. Det er mye lettere for en back som bare må forholde seg til det som skjer foran seg. I tillegg må midtbanespilleren forholde seg til både det nære, og til det som skjer på lang avstand. Vi har sett at en spiller som Frank Lampard er utrolig god til å orientere seg i det nære, men kanskje ikke like flink til å få med seg det som skjer langt unna. Mens en spiller som Juan Sebastian Veron er veldig flink til å få med seg det som skjer langt unna. Han tar blikket vekk fra ballen i 1,5 til 2 sekunder og ser langt. Derfor slår han flere av disse dype, lange pasningene. Vi kan dermed se en sammenheng mellom en spillers persepsjon og vellykkete pasninger.
Hvis det er en såpass direkte sammenheng, hva er så forholdet mellom tid og vellykkete pasninger?
– Vi har sett at de spillerne som i snitt søker i omgivelsene fra 0 til 0,25 ganger per sekund før de mottar en pasning, treffer med 39% av sine framoverpasninger i etterkant. De som søker 0,26 til 0,50 ganger treffer med 56% , og de som søker 0,51 til 1.25 med hele 77%.
Er denne måten å søke i omgivelsene på et medfødt talent, eller er det noe som kan trenes opp?
– Som alltid er det begge deler. Noe er du utstyrt med, og noe kan det gjøre noe med. Jeg er mest opptatt av det man kan gjøre noe med. Jeg vet at dette kan trenes opp, for dette har jeg gjort mange treningsstudier på.
Hvordan trener man det?
– Gjennom praktiske øvelser på treningsfeltet (så viser han meg en rekke øvelser på film, journ.anm.). Men også gjennom bevisstgjøring. AIK sin assistenttrener Andreas Alm har vært veldig opptatt av dette. I forelesningssalen med AIK-spillerne pleide han ofte å kaste en ball til en spiller med spørsmålet ”hvem sitter bak deg”? De første gangene kunne ingen svare, men etter en stund var alle oppmerksomme på hvem som satt bak en.
Er dette noe norske klubber trener på?
– Noen har begynt nå. Alle vet jo at det å orientere seg er utrolig viktig. Men mange får litt av en wow-opplevelse når vi presenterer forskningen. Etter et slikt foredrag tidligere i år kom for eksempel en topptrener bort til meg og fortalte at det var første gang på mange år han virkelig hadde oppdaget, og lært, noe nytt.
Hva kjennetegner en spiller som har en godt utviklet persepsjon?
– Det går selvfølgelig på hvor mange og hvor lange blikk han bruker for å orientere seg før mottak av en pasning. Men i tillegg er det ikke kun blikk som gir god persepsjon. Mange spillere vi har intervjuet forteller ”de kan føle at han er der”. Underbevisst bruk av lyd og lukt spiller også inn. Blikk fra medspillere er også veldig viktig for å orientere seg.
Er god persepsjon det som skiller de beste fra de nest beste spillerne?
– En spiller vi har sett spesielt mye på er Zinedine Zidane. Han er utrolig god på dette. I det sekundet eller to etter at pasningen er slått fra en medspiller, rekker han tre-fire korte søk. En gjennomsnittlig norsk tippeligaspiller rekker i beste fall kun ett. Når vi ser at antall søk er så tett knyttet opp til vellykketheten av neste trekk, kan vi si at de beste spillerne ofte har godt utviklet persepsjon. Et annet eksempel på en spiller som er utrolig flink på dette, er Andrea Pirlo. Hvis du gjør et raskt google-søk på ham, vil du se på de fleste bildene hvor han har ballen at blikket alltid er rettet opp (undertegnede søkte og fant ganske riktig at Pirlos blikk var rettet opp ni av ti tilfeller. journ.anm.) Tenk på forløpet til Fabio Grossos avgjørende mål i semifinalen mot Tyskland i 2006-VM, her har Pirlo har ballen, sender en såkalt ”look away pass” bak seks tyskere og Grosso scorer. I forkant av dette kan du se Pirlo orientere seg for så nærmest i blinde slå pasningen til Grosso.
Så dette kan være avgjørende?
– Vel, det avgjorde VM i 2006.
