Brann vil ha debatt på toppnivå i Uefa om ropene fra tribunen. Styreleder Aslak Sverdrup sier det står mer på spill enn tilrop og plakater rettet mot Uefa.
Tekst: Herman Berg
Foto: Inga Totland
Klubben ønsker å få i gang en diskusjon om ytringsfrihet blant beslutningstakerne i europeisk toppfotball og bruker kvinnefotballen som plattform. Anine Kierulf er ytringsfrihetsekspert og mener det absolutt er interessant å få testet idrettens selvdømmeordninger opp mot grunnleggende menneskerettigheter.
«Uefa-mafia!»-ropene gjallet over Åsane Arena da Brann Kvinner spilte kamp mot St. Pölten i Champions League 31. januar. Det førte til reaksjoner fra Uefa og en bot til Brann på 5000 euro. Det er ikke første gang den europeiske fotballorganisasjonen slår ned på slike meningsytringer, det har de gjort på herresiden i mange år. Men for Brann ble det en gyllen anledning til å ta opp noe de mener har vært en ubalanse i den samme perioden; det gjelder å skille de lovlige budskapene fra de ulovlige.
– Vi føler jo at Uefa er veldig på ballen når det gjelder det ulovlige som skjer på tribunen, som rasisme, homofobi og annen diskriminering. Det vanker større bøter med hensikt å gjøre fotballen til et mer inkluderende sted. Problemet er bare at Uefa ikke klarer å skille snørr og barter. Når det blir kritikk mot en selv, en kritikk som ofte skjer med snev av ironi, humor og satire fra supporterne, men som samtidig er en klar kritikk av makta, går de rett i forsvarsmodus. Jeg har selv sittet ved siden av representanter for Fotballforbundet som synes det er ganske ubehagelig at det blir ropt «Hater NFF!» på tribunen. De synes det er ubehagelig når de står på og gjør en god jobb, men må samtidig tåle det.
Dette sier Aslak Sverdrup som er styreleder i Brann. Han skrev nylig et leserinnlegg i den britiske avisen The Guardian som har fått mye oppmerksomhet i internasjonale medier. Under tittelen «Dear Uefa, why have we been fined €5,000 for ‘Uefa mafia’ chants?»
Her skrev han at «Uefa trenger ikke beskyttelse» og at det ikke er «noe ‘presserende sosialt behov’, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har formulert det, for å beskytte Uefa mot fornærmelser. I et moderne samfunn er det spesielt problematisk at Uefa både dømmer og setter straffer, avgjør om en ytring er en fornærmelse og deretter deler ut betydelige sanksjoner.»
Dommer i egen sak
Dette er ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf enig i. Hun er blant annet spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
– Det å være dommer i sin egen sak er ikke helt heldig. Vi kan overføre det til en stat som behandler kritikk av en dommer. Den dommeren har jo en egeninteresse av utfallet, og saken bør da ikke behandles av den samme dommeren som kritiseres. Det er et paradoks at Uefa behandler sin egen sak, mener hun og sier at det oppstår interessant tematikk når idrettens selvdømmeordninger går på tvers av grunnleggende menneskerettigheter.
– Hvor langt bort fra grunnleggende rettigheter kan disse særforbundene bevege seg? Det er ikke noe spesielt at det finnes egne lover for idretten i NIF og NFF, det skjer både nasjonalt og internasjonalt. Det som er interessant er hvor langt man egentlig kan regulere seg bort fra kjernen grunnleggende rettigheter – her i form av maktkritikk. Hvilke konsekvenser praksisen får har også betydning, sier hun og nevner at bruk av straff overfor ytringer vurderes strengt.
– I Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal det mye til for at straff for ytringer anses forholdsmessig, sier hun.
– Det er flere saker som er behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som peker i retning av at Uefa bør akseptere dette. Vi har samarbeidet med advokat og spesialist på ytringsfrihet, Jon Wessel Aas, og løftet dette til Uefa. Vi mener tiden er inne for å akseptere at «Uefa Mafia» er en legitim ytring, sier Sverdrup.
Etterlyser begrunnelse for avslaget
Styrelederen forteller om en juridisk prosess som stopper opp etter at Brann nå har spurt om en begrunnelse for avslaget på anken de sendte.
– Vi har bedt om få utdyping på hvorfor anken vår ble avslått, det var overraskende at den ble det. Uefa er ikke akkurat en stakkarslig enkeltperson. Vi mener anken vår var god og betimelig, men begrunnelsen på avslaget var på én linje, blant annet med forklaring at anken var behandlet i en komité. For oss holder ikke det, sier Aslak Sverdrup.
Det opprinnelige varslet om bot kom for noen måneder siden. Da fikk Brann en utfyllende beskrivelse fra Uefa om hvorfor de ble straffet med en sanksjon på 5000 euro. Uefas kontroll-, etikk- og disiplinærkomité mente «Uefa-mafia»-ropene fra Brann-supporterne var «provoserende og støtende, og dermed ikke egnet for et sportsarrangement».
I hjemmekampen mot Barcelona protesterte Brann-fansen, og det ble holdt opp flere bannere med de samme ordene, samt en plakat med en bot.
– Det var tydelig en protest på boten vi allerede hadde fått. Vi har fått en tilbakemelding fra Uefa om at de vurderer om dette også kan være brudd på reglementet, men foreløpig er det ikke skjedd noe mer, opplyser styreleder.
Bruker kvinnefotballen som plattform
Det som imidlertid er viktigere for ham, er at Brann ønsker å ta debatten, gjerne sammen med storklubbene i Europa.
– Det er på høy tid at noen gjør noe. Det er jo større sannsynlighet at Uefa-representanter leser The Guardian enn nasjonale norske medier. Det er et strategisk valg for å få debatten hevet til toppledernivå. Dette er en diskusjon vi gjerne er med på. Saken i The Guardian er allerede referert til i over 50 internasjonale medier og oversatt til ulike språk. Vi har fått mange støtteerklæringer til klubben. Vi valgte The Guardian også fordi de har skrevet om supporterengasjementet vårt på kvinnesiden i Champions League, noe som har skapt oppmerksomhet og stor interesse, sier han.
I den siste CL-kampen mot Barcelona reiste 600 Brann-supportere til Spania for å støtte kvinnelaget.
Så kvinnefotballen blir brukt som en plattform i en hestehandel for å få Uefa i tale?
– Vel, jeg vil ikke kalle det en hestehandel, for dette gjelder kamper for begge kjønn, men de er jo ganske interessert i hvordan vi har fått til supporterkulturen på kvinnesiden hos oss. Brann Kvinner er jo knapt to år gamle og allerede nå er det stort engasjement i Bergen. De kvinnelige fotballspillerne generelt trenger stående, syngende supportere på sine kamper. Da må man skjønne hva som skal til. Da gjelder det i hvert fall ikke å slå ned på det som vi mener er lovlige ytringer, uansett hvor smertefulle de måtte fremstå for noen, sier Sverdrup.
Etter publisering fikk vi følgende svar fra Uefa:
«With regards to below-mentioned disciplinary decision, it should be outlined that the use of the term «mafia» has long been considered by the UEFA disciplinary bodies as offensive and unfit for a sporting event and thus a violation of the UEFA Disciplinary Regulations (please refer to the jurisprudence available under https://disciplinary.uefa.com/cases/).
Please also note that the use of this term/message is systematically sanctioned in our competitions, irrespective of who it is targeted at.
We do not have any further comment to make on the matter.»
