Det var ei tid da klubber i Hellas ikke kunne få nok av norske spillere. De som tok turen sørover opplevde god fotball, men kaotisk organisering.
Tekst: Morten Haave
Foto: Tor Berntsen/NTB og Erik Borg
En introduksjon til nordmenns forhold til Hellas er neppe nødvendig. Med charterturismen ble Hellas et av nordmenns fremste ferieland. Etter en brokete junta-periode gikk landet inn i EU for å styrke diplomatiet og økonomien. At økonomien likevel forble uforutsigbar, viste seg tidsnok. Men fotball kan grekerne ganske godt, og fra tid til annen har norske spillere samlet seg i den greske ligaen.
Denne artikkelen tar ikke for seg norske landslagsspillere i de store klubbene. På 80-tallet spilte Arne Dokken, Arne Møller, Roger Albertsen, Kjetil Osvold og Tom Sundby i Hellas, og i 1997 sikret Panathinaikos seg Frank Strandli og Myggen. Den handler heller ikke om fotballnomaden Lloyd Lislevand, da karrieren hans eksisterte litt på siden av alt annet. Den handler derimot om norske spillere i mindre greske klubber mellom 1993 til 1999, som Roy Wassberg, Kent Bergersen, Lars Bakkerud og Jan Erlend Kruse i Panionios, Totto Dahlum i Xanthi, Trond Inge Haugland og Paal Christian Alsaker i Ionikos.
Olympiakos er den suverent største klubben i Hellas med 47 seriemesterskap. Panathinaikos har 20 seriegull, AEK 12 og PAOK har 3. Stillingen disse lagene imellom var jevnere før, men Pireus-klubben har dratt fra med 22 av de 26 siste. Et av Olympiakos-gullene kom med norsk trener, Trond Sollied, i 2005-06.
Antallet nordmenn i Hellas var på topp i 1997, 1998 og 1999. I 1998-99-sesongen trakk bare Olympiakos og AEK over 10 000 tilskuere i snitt. Nederst var Ethnikos Pireus med skrale 1 258 i snitt, som heller ikke vant noen kamper den sesongen....
Du må være abonnent for å lese saken
Allerede abonnent? Logg inn her
Josimar er helt avhengig av våre abonnenter for å fortelle historiene fra fotballen som betyr noe. Bli abonnent i dag!
