40 år etter: Kampen som definerte et VM

Nå som Norge igjen har et landslag i VM i fotball for menn i Nord-Amerika, er det naturlig å trekke paralleller til tidligere mesterskap i regionen. For 40 år siden reiste vi fra Norge til Mexico for å oppleve 1986-VM på nært hold. I løpet av turneringen så vi ti kamper på ulike stadioner – blant dem kvartfinalen mellom England og Argentina, kampen som av mange regnes som den mest legendariske og omdiskuterte i fotballhistorien. Den kampen skal vi komme tilbake til.

Ikke abonnent – ballkontroll HER

Det er ikke sikkert alt var bedre før, men én ting var i hvert fall annerledes: Det var langt billigere å reise til VM. Så billig at tre ubemidlede studenter kunne sette seg på båten til England og kjøpe flybilletter videre fra London til Mexico. Mens årets VM-billetter koster flere tusen kroner og i enkelte tilfeller mange titusener, på grunn av FIFA’s nye dynamiske prissystem, betalte vi den gangen rundt 250 kroner per kamp, også for finalebillettene. Distribusjonen av billetter var også annerledes og mindre preget av kommersiell kontroll fra FIFA’s side – vi fikk billetter til ti kamper utlevert av en representant fra Norges Fotballforbund i Mexico City.

Årets VM er i det hele tatt preget av en mye råere form for kommersialisering enn for 40 år siden da det viktigste reklamestuntet fra hovedsponsor Coca-Cola var lanseringen av «bølgen» på stadion, som siden har irritert flere enn oss på diverse arenaer.

Les også:
Og der kom Trump på banen
Blant haier og sleipe fisker i Marseille
Jorda rundt på 16 dager

Oppkjøringen til årets mesterskap har vært preget av store politiske konflikter. USAs president har truet de to andre arrangørene med annektering (Canada) og militær intervensjon (Mexico), angrepet deltakerlandet Iran, samt truet med å angripe flere. Det sterkt politiserte bakteppet ble enda klarere da FIFA-president Gianni Infantino i desember 2025 tildelte den nyopprettede FIFAs «fredspris» til Trump, og begrunnet det med at prisen skal gå til individer som har stått bak «eksepsjonelle og ekstraordinære handlinger for fred, og gjennom dette bidratt til å binde sammen verdens folk».

Men politisering av fotballen er ikke noe nytt. Også 1986-VM var preget av sterke politiske konflikter, både internt i Mexico og mellom deltakerland. Mesterskapet var opprinnelig tildelt Colombia, som trakk seg som arrangør i 1982 på grunn av økonomisk krise i landet. Mexico ble da tildelt arrangementet, i konkurranse med USA. Det er velkjent at tildelingsprosessen var preget av korrupsjon og bestikkelser i FIFA-systemet. Det samme gjaldt trekningen, som skal ha vært rigget av den brasilianske FIFA-presidenten Havelange og hans kompanjonger, slik at Brasil og Mexico skulle få lettest mulig vei til sluttspillet. Mexico var i likhet med Colombia i alvorlig økonomisk krise. Etter en akutt gjeldskrise i 1982 måtte landet få nødlån fra verdensbanken og IMF, som stilte strenge krav om kutt i offentlige utgifter.

Det var derfor svært omstridt at landet i det hele tatt skulle påta seg å arrangere VM da Colombia trakk seg. I tillegg ble landet rammet av et kraftig jordskjelv i 1985. Det brøt ut store protester og demonstrasjoner, og mange mente at den politiske ledelsen prioriterte prestisjeprosjektet VM framfor å hjelpe de millionene som var rammet av jordskjelvet.

Og nå kommer vi til århundrets kamp. Kvartfinalekampen mellom England og Argentina er unik på flere måter – den er nemlig både innrammet av betydelig nasjonal konflikt og har blitt stående igjen som den mest bemerkelsesverdige i VM-historien sportslig sett.

Les også:
Et VM verdt å se
Trump vinner PR-krigen ved å holde seg unna VM
Nå er det alvor
Prosjektet Mbappé

Bakgrunnen for konflikten var at Argentina i april 1982 invaderte Falklandsøyene, som til tross for øygruppens beliggenhet i det sørlige Atlanterhavet, hadde vært under britisk styre i om lag 150 år. Det er grunn til å anta at invasjonen var et resultat av at militærjuntaen, som styrte Argentina på den tiden, ønsket å flytte oppmerksomheten bort fra økonomiske problemer og regimets undertrykking og terror mot egen befolkning. Men argentinerne gikk på et klart militært nederlag.

Det som skjedde på fotballbanen under kvartfinalen mellom de to landene 22. juni 1986 er like kjent blant fotballsupportere som for oss som var der. Maradona laget to mål som på hver sin måte har gått over i fotballhistorien som helt enestående. Det andre målet er ofte referert som «århundrets scoring» der Maradona starter på egen banehalvdel tar seg forbi et helt engelsk forsvar. Gary Lineker, Englands spiss og toppscorer i VM, har i ettertid sagt at «han følte for å applaudere scoringen der og da».

Les også:
– ICE-frykten er helt reell
Diasporaens dans
Glede og kaos i New York

Den første scoringen, der Maradona bokset ballen inn, ble beskrevet av ham selv som scoret med «Guds hånd». Han karakteriserte den også som en symbolsk revansje for det argentinske tapet i Falklandskrigen – selvfølgelig ikke til støtte for juntaen, men med Maradonas ord: «ved å dempe smerten til de mange mødrene som mistet sønnene sine».

I vår tid er det innført et begrep «GOAT» som er en forkortelse for «Greatest of All Time». Er Maradona den største fotballspilleren gjennom tidene? Etter vår mening er det ikke tvil om det, og VM-86 er det fremste beviset.

Maradona ledet Argentina til VM-seieren mer eller mindre på egen hånd. Jorge Valdano (Real Madrid) var riktignok en stjernespiller, men resten av laget var primært «grovarbeidere» fra hjemlig liga. Ikke noe galt med «grovarbeidere», men vi våger påstanden: verken før eller siden har en enkeltspiller betydd mer for at et lag vinner VM enn det Maradona gjorde i 1986. Kanskje en litt dristig sammenlikning med Norge og årets VM: våre to spydspisser, Haaland og Ødegård, har et langt sterkere lag rundt seg enn det Maradona hadde.

På den engelske midtbanen i kvartfinalekampen i 1986 fant vi Steve Hodge (Aston Villa). Da han senere skrev sin fotballbiografi fikk den tittelen «The Man with Maradona's Shirt» (de byttet trøye etter kampen i 1986), noe som sier mye om hvor stor Diego Maradona var for en hel fotballgenerasjon.

Maradona fortsatte å sette dype spor etter seg – bare spør folk i Napoli. I 1987 ledet han Napoli til deres første seriemesterskap noensinne. Men det bør også nevnes at de siste delene av hans fotballkarriere ble preget av skandaler, med kokainmisbruk og mafiakontakter.

Midt i årets VM er det nærliggende å spørre om vi noen gang vil få se et oppgjør som forener politikk og fotball på samme måte som England–Argentina i 1986. Likeledes kan en spørre om én spiller igjen kan dominere et verdensmesterskap slik Diego Maradona gjorde. Begge deler fremstår som lite sannsynlig.

Ikke abonnent – ballkontroll HER