Denne kronikken ble skrevet i fjor høst, men ble lagt til side da debatten om endring av Tippeligaformatet konkluderte med at det ikke hadde noen aktualitet. Nå har likevel, med utgangspunkt i Tingvedtak i NFF, en seriekomite startet utredningsarbeid på nytt. Det gjør at jeg har valgt å hente den frem igjen, da mine synspunkter fremdeles er like aktuelle.
Av Sondre Kåfjord, president i NFF (2004-10)
Undertegnede har med interesse fulgt den gryende debatten om mulig endring av formatet på Tippeligaen (TL), og ønsker etter å ha lest den nylig fremlagte NTF-rapporten å komme med noen kommentarer.
Det første som slo meg etter å ha lest rapporten var mangel på evaluering av det eksisterende formatet med 16 lag, samt mangelen på dokumentasjon av kausalitet i flere sentrale påstander.
Jeg kan i så henseende i stor grad slutte meg til de vurderingene som sosiologene Hjelseth og Berg fra NTNU har fremført (blant annet her: https://josimar.no/artikler/debattinnlegg-ny-seriestruktur-i-norsk-fotball-del-1/2803/), og kommenterer derfor ikke dette noen nærmere.
Det er lett å slutte seg til at sportslig kvalitet er en funksjon av antall lag i serien, men spørsmålet er om de aktuelle reduksjonene gir en økning av denne som er mer verdt enn det man mister ved endringen.
Det anbefalte forslaget i rapporten er å redusere TL med fire lag, fra 16 til 12. Jeg savner en diskusjon om rekrutteringseffekten av en slik reduksjon. Hva er konsekvensene for rekruttering til toppfotballen av at fire færre regioner har lag i den øverste serien med tilhørende toppfotballmiljø? Med vår geografi kan det lett føre til at vi får hele landsdeler uten Tippeligalag.
En gjennomføring av reduksjon til 12 lag etter 2014 sesongen ville f.eks. resultert i at kysten fra Skien til Ålesund kun ville hatt ett Tippeligalag, nemlig Viking, dog under forutsetning av at Vikting hadde vunnet playoff-kampen mot laget som havnet på tredjeplass i divisjonen under. Det er vanskelig å tallfeste en slik konsekvens; men det er vel ingen uenighet om at dette er en vesentlig negativ konsekvens som må hensyntas i vurderingen av formatet.
Ikke flere folk med færre lag
Et bærende argument i analysen i rapporten er at bedre motstandere vil medføre økning i tilskuertallene, uten at det er gitt annen enn intuitiv begrunnelse for dette.
En studie av publikumstallene for de siste tre sesongene i TL gir interessante tall for bortelagene. En hypotese om at gode lag på besøk gir høye tilskuertall (i tråd med rapportens påstand) lar seg ikke påvise i historikken.
Ved å dele inn lagene i de 8 beste og de 8 nederste finner vi følgende tall:
| 2012 | 2013 | 2014 | |
| Gj.sn. tilskuere bortekamper 8 beste | 7163 | 6829 | 6951 |
| Gj.sn. tilskuere bortekamper 8 nederste | 6902 | 6827 | 6971 |
Det denne tabellen viser etter min mening at tilskuerne kommer for å se hjemmelaget. I 2014 har sogar de dårligste lagene større tilskuersnitt på sine bortekamper enn de beste lagene.
En nærliggende innvending mot tallene kunne være at det er de dårligste lagene som spiller borte 16.05, og således får høyt snitt gjennom dette. I 2012 og 2013 var det overvekt i slik retning, mens det i 2014 var fire lag fra hver gruppe, slik at denne kampen ikke endrer tallene vesentlig.
Når det gjelder hjemmestatistikken for tilskuere er det derimot lett å påvise at tallene øker med lagenes prestasjoner (plasseringer).
Gjennom medieoppslag kan en lett få inntrykk av at Tippeligaens inntekter vil øke i alle de tre alternative forslagene. Det er dog ikke det rapporten sier. Den presenterer derimot et estimat for en samlet inntektsøkning for de 20 beste lagene i størrelsesorden 150 millioner kroner.
Hvordan denne konklusjonen fremkommer er ikke mulig å etterprøve da det underliggende «regnestykket» ikke foreligger eksplisitt i rapporten.
Betydelig inntektstap
Jeg har foretatt en analyse av økonomikonsekvensene for TL og 1.divisjon av å endre til alternativet med 12 lag i tippeligaen. Antall kamper i TL vil ved dette alternativet bli redusert fra 240 til 192, altså 48 kamper. Basert på samme priser som i dag, og med samme gjennomsnittlige tilskuertall, vil dette gi en reduksjon i kampdagsinntekter på ca. 45 millioner kroner.
På sponsorsiden er det fire hele budsjetter som forsvinner; og med en antagelse om at de fire lagene som tas ut har markedsinntekt på 60 % av snittet for TL-klubbene, vil dette totalt gi en ytterligere inntektsreduksjon på ca. 85 mill.kr.
Forslaget innebærer ingen endring i antall lag eller kamper i 1. divisjon. Med et ekstra nedrykk fra TL på fire lag, vil et tilsvarende antall flere lag rykke ned i 2. divisjon. De økonomiske konsekvensene for 1. divisjon samlet blir derfor å finne ved å beregne hvor mye større inntekter de fire ekstra lagene fra TL tilfører enn det som mistes ved at fire flere rykker ned i 2. divisjon.
Med kun 12 lag i Tippeligaen kan det forventes en økning i 1. divisjon av lag fra større byer, og med bra stadionfasiliteter. Med en antagelse om et gjennomsnittlig tilskuertall for de fire ekstra lagene på det dobbelte av gjennomsnittet for 1.divisjon, og gjennomsnittlig tilskuertall for ligaen for de fire ekstra som går ned i 2 divisjon, blir totalresultatet at 1. divisjon får en vekst i billettinntektene på ca. 10 mill.kr.
Med en antagelse om 30 % reduksjon i markedsinntektene for lagene som rykker ned fra TL, og en antagelse om gjennomsnittlig markedsinntekt for ligaen for de som rykker ned, får vi en økning i ligaens markedsinntekter med ca. 30 mill.kr.
Sammenstilt gir dette følgende økonomikonsekvenser (i mill.kr.)for toppfotballen samlet:
| Kampdaginntekter | Markedsinntekter | Totale inntekter | |
| Tippeligaen | -45 | -85 | -130 |
| 1 divisjon | 10 | 30 | 40 |
| Totalt | -35 | -55 | -90 |
Av tabellen ser vi at omleggingen av ligaen til 12 klubber i TL må generere ca. 90 mill. ekstra inntekt pr år for å opprettholde inntektsnivået for de to øverste ligaene samlet. Når rapporten konkluderer med at inntektsnivået skal øke med 150 mill. kroner, vil det altså si at omleggingen må gi en samlet inntektsøkning på nær en kvart milliard kroner pr. år.
Tilsvarende tall for en omlegging til 14 lag i TL har samme fortegn, men er naturlig nok noe lavere.
Jeg tillater meg på bakgrunn av det ovenstående å stille meg tvilende til konklusjonen i rapporten om inntektsvekst i den størrelsesorden som antydet, og tror det skal bli tungt nok å opprettholde det samlede inntektsnivået hvis TL reduseres til 12 lag.
Det er også nærliggende å minne om at ledelsen i Norsk Toppfotball i 2008 hadde klare tanker om en utvidelse av Tippeligaen på sikt til 18 lag; med økonomi som hovedargument.
Konsulenten som ble brukt den gang kom fra Sveits.
Jeg har ovenfor reist tvil om den forventede tilskuerveksten, og med 20 % reduksjon i kampantallet er det kanskje grunn til å være skeptisk også til veksten i markedsinntektene? Størrelsen på medieinntektene tror jeg er relativt uavhengige av ligastørrelse, da de nok i større grad avhenger av konkurransesituasjonen på kjøpersiden på salgstidspunktet.
Jeg har ikke med dette sagt at TL for alltid skal bestå av 16 lag; men forsøkt å konkretisere diskusjonen.
Personlig er jeg imidlertid tilbøyelig til å vektlegge rekrutteringsargumentet så sterkt at jeg ønsker å beholde 16 lag i TL. Jeg har tro på at det finnes andre måter å forbedre norsk toppfotball på enn reduksjon av ligaen, som kan være minst like virkningsfulle. Et forslag kan jo være å øremerke en større del av mediepengene til spiller- og trenerutvikling i toppklubbene. Her er det fremdeles rom for kompetanseheving og sterkere innsats.
Lykke til med debatten!
